Confusion and trapped

JEG SAVNER! Jeg savner å sitte på brygga med sara og røyke og spise potetgull, jeg savner å rulle med Alex og jeg savner å le av Helene når hun lager grimaser til meg. Jeg savner å se Petter smile, jeg savner å sitte i bilen til Thomas og høre på dame som growler pent, jeg savner å kalle puppene til Vegard for A-cup og jeg savner å løfte Frigg fordi hun er den eneste som er lavere enn meg. Jeg savner å skrike Dødi, Dødi til Levi og jeg savner til og med Batrish sine spydige kommentarer og folkene som bråker på skaterampa. Jeg savner å se Fredrik holde rundt Helene, jeg savner å se Fryd og Therese småkrangle, jeg savner å se Christer stjele maten til Lilly og jeg savner den følelsen av å ha glade mennesker rundt meg. Alt har gått nedover siden de greiene med Robin, vi splittes opp, vi hater hverandre, vi krangler og vi bitcher. Hva faen er poenget? Jeg er dritt lei.. Jeg orker det ikke. Jeg legger stridsøksa på hylla. Helene, Sara? Vil dere være med meg å spise potetgull på brygga, røyke til vi får kreft, le av blondiner og bimboer, ha vannkrig, kaste egg på russebiler, løpe fra russen, sitte en solfyllt dag på trampolina og se opp på skyene, bade på kruseter.. kom igjen? Vil dere dele sommeren deres med meg?

Hvordan innså jeg dette? Jo Mamma, Monstermamma.. Hun holder meg for seg selv, jeg blir gal,men jeg får tid til å tenke, jeg vil ha alt som det var før. Jeg vil nusse Helene, Kline med sara og le av alle som ikke forstår oss. Jeg vil ut første Mai og se på fulle folk som driter seg ut! Takk MonsterMamma

Nå, er dere med meg?