KLAGE!

Kanskje er det jeg som er født rebel eller ikke klarer å være snill, kanskje er jeg kontrollfrik eller.. hva faen, i helvete jeg vet ikke jeg.. det eneste jeg vet er at jeg ikke det.. Nå skal jeg ikke være som alle andre og urimelig gjøre det slik at ingen tar meg serriøst ved å avfyre en real salve om hvor udregelige de er for det ville vel ikke gjøre meg noe bedre enn alle andre. Mh. Min mor er dypt skuffet over meg etter gjentatte røminger fra hovedhuset, men hadde hun sett dem hadde hun forstått at det er ulevelig her, jeg kan ikke gå rundt med et minikamera på meg 24/7 heller, det sier seg vel saktens selv. Men med denne plutselige "iherdigheten" etter å bry seg om meg tar nesten livet av meg, jeg har mest lyst til å ta bena fatt og gå til et ukjent land. Uheldigvis er sjansen for prostitusjon og kidnapping i dagens samfunn for stor til at jeg tørr. For dem som ikke skjønte det var sistnevnte en spøk. Men for å understreke mine meninger har jeg tenkt til å fortsette å være et trassig lite barn som uteblir fra ets hjem. Bare synd for dem at jeg er smartere enn dem.