På tide å ta seg sammen nå

Jeg har vandret rundt i fjortisstilværelsen min lenge nok, nå. Latt folk undervurdere potensialet som bor i meg. Jeg er ferdig. Ikke mere gul bil, sitte på bakken, hva faen er det jeg har holdt på med? Jeg trenger ikke leke drittunge for at folk skal akseptere meg? Jeg har innbilt meg at folk vil avsky og stå tilbake for slike mennesker som meg. Som vurderer, overveier og tenker over hvert eneste skritt en tar så lenge at det kan virke spontant når jeg først kommer dithen at jeg handler. Derfor, aldri spontan, men hemlighetsfull. Jeg kjenner meg selv ganske godt, en skulle kanskje ikke tro det. Forvirret? For øyeblikket ikke. Jeg vet hvor jeg vil med livet, og en del av meg er ikke en del av det. Det er på tide å droppe ut av det. Fjortissfase, hadebra.