Endelig

Det letter hjertet mitt. Det er fint, det gjør meg glad, men alikevel provosert. Medfølelse og empati er ukjente faktorer men atter en gang for min del er hatet bedre enn lengselen, det er lettere og leve med, verden kan aldri bli eller forbli men en gang i fremtiden vil du se, og forstå hva jeg snakket om. Å finne nye relasjoner er ikke hensikten min med det første, jeg leger meg ned og nyter å være tilstede i mitt eget. Slik alle mennesker har behov for men sjelden gjør sorterer jeg sjelen min og snakker med hjertet, slik at de lettere kan kommunisere. Relasjonene dine kan du ha alene, men de fleste vet at i valgets kvaler kan alt skje, men jeg ønsker ikke presse ting så langt. Senere i livet etter flere dager med intens erfaring, hvor jeg ikke er fartsdemperen vil det være lettere å få forståelse for mitt valg og mine ord. Kall meg gjerne barnslig, men les mellom linjene og fortell meg om du kan forstå løgnene og redselen min etter du har gått grundig inn i deg selv. Om noen år kan du komme tilbake til meg, så får vi se om du fremdeles står frem som ufeilbarlig