Thoughts

Du er akkurat slik som min far på hans yngre dager. A spittin image. Jeg kan forstå nå, hvordan folk oppfattet ham og hvordan det var for min mor. Forskjellen er, jeg rømmer ikke. Jeg har lært av både hennes feil og mine egne. Dette innlegget er en påminnelse. Om hvorfor. Jeg skal minne meg selv på at du uttalte at jeg ikke unner deg livet. At du skal gjøre livet mitt til et helvete og at du skulle ta ditt eget. Jeg skal minne meg selv på vrangforestillingen om kjærlighet som aldri var tosidig og hvordan alt jeg gjorde var feil for deg. Kvinner finner somregel menn som minner om deres fedre.. Jeg lurer på hvordan bestefaren din er. For i min familie er det et mønster. Stakkars moren din som lever med to av dere. Og stakkar søsteren din som også følger mønsteret. Dere holder somregel sammen. Det har jeg også fått bekreftet Men dere orker ikke hverandre over lengere tid. Det er for stor konkurranse dere i mellom. For dere er best og ufeilbarlige. Det er utrolig hvor mange av dere jeg kjenner.. Jeg kan telle 5 på hånden. Neste gang skal jeg se meg bedre rundt. Jeg sørger ikke over deg mer. Du er ikke verdt hverken tankene eller frustrasjonen min og i allefall ikke tårene mine. Jeg har grått over større ting enn deg. Du er en bagatell.