Jeg har en innrømmelseog komme med.. jeg tar tilbake alt negativt jeg har sagt om metallica og Michael Jackson.. Jeg liker begge deler.. og jeg har kunn sagt det for å ikke være en del av saueflokken.. Men noen ganger, er det greit å gå samme vei som resten av verden :)
Er det noe som plager en på innsiden, går det til slut over i det fysiske. Mange ganger kan dette føre til søvnproblemer. Så hurra for meg.
I mitt tilfelle er den hjernen som kommuniserer med meg, logikk.
Før, hadde jeg ikke råd til å miste noen, alle var verdifulle, men det var fordi stedet var mindre. Nå ka jeg plukke og tilpasse det jeg trenger, og det jeg ikke gidder anstrenge meg for, jeg kan velge hvem jeg vil ha nære og hvem som skal være bekjente. Jeg må nok gjøre en omrokkering i de rekkene som allerede er lagt. Jeg har allerede begynt, litt ufrivillig. Men det er greit... Jeg trengte ikke det der alikevel.
Så da går vi på neste.
Ja, i desperate situasjoner smisker man lett etter sympati, dette er vitenskaplig bevist, når man får avslag på sympatien gir dette ofe utslag i sinne. Det er en stor forskjell på hvordan man utagerer mellom kvinne og mann. Typiske trekk hos menn er hulking, usammensatte setninger og konstant gråting. Mens kvinner foretrekker å snakke om alle problemene sine og gi "offeret" skylden for å slik at de får både dårlig samvittighet og sympati til resultat. Den neste faktoren er den største forskjellen. Mens menn, skriker, slår i vegger og kommer med trusler når de kommer til det berømte sinne stadiet, satser kvinner heller på hevnkonseptet (derfor forundrer det meg at alle hevngjerrige superskurker er mannlige) Hevnen foregår som oftest i et forsøk på å ødelegge "offerets" liv i form av sosialstatus, omgangskrets eller familieliv.
Å svare tilbake på et slikt angrep er også en fasinerende konstillasjon. Mens mannen ikke virker som han bryr seg i det heletatt når han konfronterer en kvinne, går en kvinne ofte til motangrep når en kvinne er hennes "motstander" i sinnefasen selvfølgelig.Det er skjeldnere kvinner havner i hatsfasen, for ofte er kvinner mere lettpåvirkelige når det kommer til sympatifasen. Det mest fasinerende er at kvinner ofte spiller på sine egne følelser til motmæle når en mann konfronterer henne i sympatifasen, mens i sinnefasen utagerer hun mot mannen ved å gråte å ta på seg skylden, eller utagere i sinne og snakke mannen rundt til han har mistet grepet. Når en mann møter en mann i slik konfrontasjon, reagerer han ofte med et kort og konsist tilsnakk i sympatifasen mens sinnefasen ofte fører til slosskamp eller utskjelling.
Det er den siste sosiale konfrontasjonen jeg har møtt. Selv sliter jeg med å finne en passende måte å ta til motmæle på, men det er vanskelig hvis jeg skal ta hensyn til at å starte en motkrig i form av den klassiske hatfasen virker som å være det rette, siden jeg er veldig lite begeistret for drama er det vanskelig for meg som en klassisk kvinne å konstantere min endelige besluttning..
